For å starte året slik vi avsluttet det andre. For lengsel, håp, glede og fred.
1. Harrys Gym - Turn Away
2. Bob Dylan - I Want You
3. Wilco – misunderstood
4. The Walkmen – On the Water
5. The Cardinals – Crossed out name
6. Blitzen Trapper – Not your lover
7. Neil Young – Down by the river
8. Catastrophes - I Wanna Die By Your Side
En majoritet i denne listen er mer eller mindre ren folk. Det skal godt gjøres å styre unna denne sjangeren hvis man vil ha enkle, men unike tekster.Hvis jeg kunne skrive vanvittig unike (ups, hjort er gjort.) ville jeg skrevet det. Selvmotsigende.
Som man kan se er det nokså forskjellige epoker representert. Noen er spedbarn i platebransjen, andre kan virke en smule demente (?).
Men sangene går rett til mitt ultra-sensitive musikkhjerte, og vanlige hjerte, det som dunker, egentlig. Det som er så fint med slike sanger er at om man legger godviljen til eller ikke, synger de til deg.
Og på en måte er de alle tidløse. Jeg vil alltid komme til å synge med. Gebiss er ingen hindring.
fredag 16. januar 2009
mandag 8. desember 2008
Liste og funfacts
Hei hopp.
Dette innlegget blir vel mer en funfactliste enn liste og funfacts. Overskriften er dermed å regne som litt villedende. Dessuten er det ikke forventet at man trekker på smilebåndet etter hvert punkt. Spesielt villedende, vil noen kanskje si. Jeg tviholder likevel på overskriften. Jeg er sta.
Håper ikke det skremmer noen fra å lese dette. Tema for funfactlisten er mitt nåværende oppholds/tilholdssted, Bahamas. Følg med her:
1. Venstre side av veien er riktig kjøreretning, det er det eneste som er mer britisk enn amerikansk. Denne øygruppen er en del av det en gang så mektige Commonwealth, uten at det merkes (i forhold til andre populære reisested for amerikanere). Jeg har heller ikke funnet noe som roper "Bahamas!' uten at "USA" er i referanselisten, egentlig.
2. Jeg bor hos amerikanere. Min kunnskap om kulturen på øyene, bortsett fra den meget famøse "Bacardi Rumcake", er begrenset. Svært begrenset. Jeg vet ikke engang om Bacardi har særrettigheter til kaken, og jeg har ikke smakt den. Ikke ser den fristende ut heller.
3. De tusentalls palmene har mange, mange kokosnøtter. Dette har ført til at mange palmer kun har stammen igjen, for resten er sannsynligvis stjålet og solgt av forbipasserende. Jaja . Som sagt har Bahamas nok av kokospalmer å klatre i, hvis det skulle falle noen inn.
4. Ingen har regjeringsmakten lenger enn en periode her, visstnok. Dette er fordi velgerne aldri har vært fornøyd med en sittende regjerings arbeid*. Hm. Vil Bahamas gå tom for politikere? Vil noen i det hele tatt stresse for å bli en eks-politiker, en fremtidig arbeidsløs ?*
5. Det finnes ikke postmenn på Bahamas.
6. Oygruppen har imildertid en turistminister. Han er egentlig statsminister i praksis, han har dritmye å gjøre*. Litt som Norges olje- og energiminister (?).
7. Det er fullt av kasinoer her, i hvert fall i Nassau. Men for Bahamarianere er det forbudt å spille.
8. Juletreet vårt har en sjøstjerne på toppen, en ekte.
9. Grekere er visst de mektigste her, på godt og vondt. Men det eneste greske jeg har sett, er en ussel og tom gresk restaurant.
10. Bob Marley's kone bor her, og driver hotellet med det passende navnet "Marley's". Her er en supercool suite som heter Legend, jeg har ligget i sengen der, bare så det er sagt. Helt uskyldig, naturligvis. Det har også en bar med en fantastisk bartender, freshe Pepsi. Og fire-fem Jacuzzis. Og, ja, masse.
*Spekulasjon
*Spekulasjon 2
*Spekulasjon 3
Dette innlegget blir vel mer en funfactliste enn liste og funfacts. Overskriften er dermed å regne som litt villedende. Dessuten er det ikke forventet at man trekker på smilebåndet etter hvert punkt. Spesielt villedende, vil noen kanskje si. Jeg tviholder likevel på overskriften. Jeg er sta.
Håper ikke det skremmer noen fra å lese dette. Tema for funfactlisten er mitt nåværende oppholds/tilholdssted, Bahamas. Følg med her:
1. Venstre side av veien er riktig kjøreretning, det er det eneste som er mer britisk enn amerikansk. Denne øygruppen er en del av det en gang så mektige Commonwealth, uten at det merkes (i forhold til andre populære reisested for amerikanere). Jeg har heller ikke funnet noe som roper "Bahamas!' uten at "USA" er i referanselisten, egentlig.
2. Jeg bor hos amerikanere. Min kunnskap om kulturen på øyene, bortsett fra den meget famøse "Bacardi Rumcake", er begrenset. Svært begrenset. Jeg vet ikke engang om Bacardi har særrettigheter til kaken, og jeg har ikke smakt den. Ikke ser den fristende ut heller.
3. De tusentalls palmene har mange, mange kokosnøtter. Dette har ført til at mange palmer kun har stammen igjen, for resten er sannsynligvis stjålet og solgt av forbipasserende. Jaja . Som sagt har Bahamas nok av kokospalmer å klatre i, hvis det skulle falle noen inn.
4. Ingen har regjeringsmakten lenger enn en periode her, visstnok. Dette er fordi velgerne aldri har vært fornøyd med en sittende regjerings arbeid*. Hm. Vil Bahamas gå tom for politikere? Vil noen i det hele tatt stresse for å bli en eks-politiker, en fremtidig arbeidsløs ?*
5. Det finnes ikke postmenn på Bahamas.
6. Oygruppen har imildertid en turistminister. Han er egentlig statsminister i praksis, han har dritmye å gjøre*. Litt som Norges olje- og energiminister (?).
7. Det er fullt av kasinoer her, i hvert fall i Nassau. Men for Bahamarianere er det forbudt å spille.
8. Juletreet vårt har en sjøstjerne på toppen, en ekte.
9. Grekere er visst de mektigste her, på godt og vondt. Men det eneste greske jeg har sett, er en ussel og tom gresk restaurant.
10. Bob Marley's kone bor her, og driver hotellet med det passende navnet "Marley's". Her er en supercool suite som heter Legend, jeg har ligget i sengen der, bare så det er sagt. Helt uskyldig, naturligvis. Det har også en bar med en fantastisk bartender, freshe Pepsi. Og fire-fem Jacuzzis. Og, ja, masse.
*Spekulasjon
*Spekulasjon 2
*Spekulasjon 3
lørdag 29. november 2008
Oss mennesker imellom.
Det å tilpasse seg er en merkelig handling. Jeg vil påstå at de fleste er relativt flink til dette, da det ikke er noen heksekunst. Bare merkelig.
Som det ofte er, har jeg en grunn til å skrive om tilpasning akkurat nå. Jeg befinner meg nemlig på Bahamas. Ja, her er det heller ingen heksekunst å ta seg til rette. Men grunnen til at jeg tar meg en luksusferie, (hele greien preges av litt sånn i pose-og-sekk-element) er simpelthen at min vertsfamilie, aka min utvidete familie, fra skoleåret 2003/2004 flyttet fra California med retning et karibisk skatteparadis. For ordens skyld er de ingen nullskattere.
Så da jeg fikk en mail om dette, inkludert setningen "please stop by", var jeg ikke snau (bare litt).
Flyreise nummer en fant sted på en sluddete bergensdag. Dagen da jeg leverte siste eksamen for semesteret. Dagen i uken i måneden jeg ikke har tenkt noe særlig utover e-ordet. November. Jeg begynner så smått å mislike denne måneden. Sterkt.
Etter et plutselig opphold på Orlandos flyplass-hotell, to korte flyreiser og en lang flyreise, er jeg på ny et amerikansk familiemedlem.
Og det er dette, og ikke det faktum at jeg er i Bahamas, som er tankevekkende.
De har forandret seg litt, naturligvis. Det har gått nesten fem år. Men å være her er akkurat som å være sytten igjen, nesten.
Nesten.
Vi har nesten ikke snakket siden jeg dro. En av årsakene er at vi mistet hverandres e-mailadresser.
Nettopp derfor er det så deilig at tiden, på enkelte områder, står stille.
Som det ofte er, har jeg en grunn til å skrive om tilpasning akkurat nå. Jeg befinner meg nemlig på Bahamas. Ja, her er det heller ingen heksekunst å ta seg til rette. Men grunnen til at jeg tar meg en luksusferie, (hele greien preges av litt sånn i pose-og-sekk-element) er simpelthen at min vertsfamilie, aka min utvidete familie, fra skoleåret 2003/2004 flyttet fra California med retning et karibisk skatteparadis. For ordens skyld er de ingen nullskattere.
Så da jeg fikk en mail om dette, inkludert setningen "please stop by", var jeg ikke snau (bare litt).
Flyreise nummer en fant sted på en sluddete bergensdag. Dagen da jeg leverte siste eksamen for semesteret. Dagen i uken i måneden jeg ikke har tenkt noe særlig utover e-ordet. November. Jeg begynner så smått å mislike denne måneden. Sterkt.
Etter et plutselig opphold på Orlandos flyplass-hotell, to korte flyreiser og en lang flyreise, er jeg på ny et amerikansk familiemedlem.
Og det er dette, og ikke det faktum at jeg er i Bahamas, som er tankevekkende.
De har forandret seg litt, naturligvis. Det har gått nesten fem år. Men å være her er akkurat som å være sytten igjen, nesten.
Nesten.
Vi har nesten ikke snakket siden jeg dro. En av årsakene er at vi mistet hverandres e-mailadresser.
Nettopp derfor er det så deilig at tiden, på enkelte områder, står stille.
mandag 17. november 2008
Daglig dose hjerte-smerte
Sanger er noe av det fineste jeg vet. Kanskje det er det fineste. Det er veldig vanskelig å ta stilling til den påstanden. Men følgende formel for en nydelig sant skulle stryke påstanden ytterligere:
Tekst med mening / poesi * (helst) egenkomponert melodi * en liten dose sjel = fin sang.
Er det så enkelt? Ja, for meg er det slik. Denne formelen kan jo egentlig plottes inn i hvilken som helst sjanger. Nå liker jeg best triste sanger, av typen hjerte-smerte. Og fordi jeg i tillegg liker lister, ser jeg på dette som den ultimate løsning:
Ti Favorittsanger (med forbehold, som alltid, denne gang om endringer i preferanser over tid):
Ryktet forteller - Jan Eggum
Slow Show - The National
Don't Get Yoursel Involved - Shout Out Louds
Angie - The Rolling Stones
On Tour With Zykos - Okkervil River
Lydia - Morten Abel
Branches - Midlake
I Don't Want To Get Over You - The Magnetic Fields
Trying Your Luck - The Strokes
Haligh, Haligh, a lie, Haligh - Bright Eyes
Tekst med mening / poesi * (helst) egenkomponert melodi * en liten dose sjel = fin sang.
Er det så enkelt? Ja, for meg er det slik. Denne formelen kan jo egentlig plottes inn i hvilken som helst sjanger. Nå liker jeg best triste sanger, av typen hjerte-smerte. Og fordi jeg i tillegg liker lister, ser jeg på dette som den ultimate løsning:
Ti Favorittsanger (med forbehold, som alltid, denne gang om endringer i preferanser over tid):
Ryktet forteller - Jan Eggum
Slow Show - The National
Don't Get Yoursel Involved - Shout Out Louds
Angie - The Rolling Stones
On Tour With Zykos - Okkervil River
Lydia - Morten Abel
Branches - Midlake
I Don't Want To Get Over You - The Magnetic Fields
Trying Your Luck - The Strokes
Haligh, Haligh, a lie, Haligh - Bright Eyes
torsdag 6. november 2008
Et knippe fine sitater.
Det er stor, meget stor, fare for at det blir en ukentlig oppsummeringsliste av sitater jeg har kommet over.
"Om vi mennesker ikke tar vare på jorden, vil jorden ta vare på seg selv. Og da er vi ikke velkommen lenger."
- Ukjent
"Livet er ikke hva som har hendt deg, men hva du husker og hvordan du husker det."
- Den eminente forfatteren Gabriel GarciaMarquez
"Det er lett å støtte et velferdssamfunn fordi du er mett".
- Gode, middelaldrende Jan Eggum
"Yes we can."
- Obama, verdens største kjærlighet akkurat nå.
"John McCain, how you gonna do things in the future if you're not gonna be there?"
- Chris Rock
"Om vi mennesker ikke tar vare på jorden, vil jorden ta vare på seg selv. Og da er vi ikke velkommen lenger."
- Ukjent
"Livet er ikke hva som har hendt deg, men hva du husker og hvordan du husker det."
- Den eminente forfatteren Gabriel GarciaMarquez
"Det er lett å støtte et velferdssamfunn fordi du er mett".
- Gode, middelaldrende Jan Eggum
"Yes we can."
- Obama, verdens største kjærlighet akkurat nå.
"John McCain, how you gonna do things in the future if you're not gonna be there?"
- Chris Rock
onsdag 5. november 2008
Oh, bama !
Hva nu?
Jeg ble nok litt tatt på sengen etter en tåredryppende morgen hvor jeg så talen til Obama. Litt etter litt, og etter en del politiske kvarter, fant jeg ut at jeg var blitt forført. Karismatiske ledere har alle som kan litt samfunnsvitenskap hørt om, men det får da være måte på? Jeg har aldri sett noe liknende, og ja, jeg har sett talene til Hitler.
Det er jo fantastisk at Bush pakker sammen og ikke blir "erstattet" i særlige grad når det gjelder ideologi, men hvor mye vet vi egentlig om USA's fremtid? Kanskje det blir vankseligere for Norge å forhandle med en superkarismatiker som sjarmerer en hel verden ved å fortelle hvor sann "the american dream" er.
Når det er sagt, har jeg tro på Obama inntil det motsatte er bevist. Jeg har selv bodd i USA og opplevd skyggesiden ved lave skatter og lite redistribusjon.
Ja, det var en deilig morgen!
Jeg ble nok litt tatt på sengen etter en tåredryppende morgen hvor jeg så talen til Obama. Litt etter litt, og etter en del politiske kvarter, fant jeg ut at jeg var blitt forført. Karismatiske ledere har alle som kan litt samfunnsvitenskap hørt om, men det får da være måte på? Jeg har aldri sett noe liknende, og ja, jeg har sett talene til Hitler.
Det er jo fantastisk at Bush pakker sammen og ikke blir "erstattet" i særlige grad når det gjelder ideologi, men hvor mye vet vi egentlig om USA's fremtid? Kanskje det blir vankseligere for Norge å forhandle med en superkarismatiker som sjarmerer en hel verden ved å fortelle hvor sann "the american dream" er.
Når det er sagt, har jeg tro på Obama inntil det motsatte er bevist. Jeg har selv bodd i USA og opplevd skyggesiden ved lave skatter og lite redistribusjon.
Ja, det var en deilig morgen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
